fredag 29. april 2016

VI-HOLDER-UT-FOR-DET-BARE-MÅ-VI

Jeg går til byen for å hente bilen før jeg kjører på jobb, det støver gatelangs, men det er sol og varme i nord. Klok av skade lar jeg dynejakken henge igjen på vinterknaggen, tar den tynne sommeranorakken og joggesko på beina. Bob Dylan i ørene.

Ingen har lagt parkeringslapp på ruta mi, sola baker asfalten selv om det bare er slutten av april. Jeg stopper på Kiwi, triller ei illgrønn handlevogn inn i grønnsaksavdelinga, og merker meg på vei inn døra at det henger en lapp om at jeg ikke må la bilen stå på tomgang - av miljøhensyn. Nei, jeg gjør ikke det, men jeg liker påminnelsen til oss alle om å ta vare på kloden.

Bananer, sitron, avokado, oliven og en gresk yoghurt lander i den grønne vogna. Jenta som sitter i kassen er strålende blid og hilser meg med et blidt god morgen!

Tilbake i bilen passerer jeg en gjeng joggere. Shorts, ultratynne t-skjorter og svette fjes. Den ene av damene smiler stort og svett til meg i det jeg passerer dem. Et sånt: Vi-holder-ut-for-det-bare-må-vi-smil!

Det er ikke så vanskelig når sola hever gradestokken til 15 grader, en støvete vårdag i april på 69 grader nord.

lørdag 9. april 2016

DAGEN FOR DE GODE FORSETTER

Hver dag er en sånn dag: I dag, altså, skal jeg ta meg sammen. Jeg er mesternes mester i å ta meg sammen, og så kapitulere. Jeg gir opp. Veldig fort. U-systematikk, kaos og rot kjennetegner meg, sammen med en nesten fotografisk evne til å vite hvor-var-det-nå-jeg-så-den-hen?

Og derfor vet jeg at passet mitt ligger, sammen med den internasjonale vaksinasjonsattesten, i en sånn gjennomsiktig liten plastboks på pulten på hjemmkontoret mitt. At det skulle ligget i en tidsskriftholder som riktignok ikke er merket, men inneholder viktige papirer, er en helt annen sak. I den plastboksen ligger det forsåvidt også noen løse kvitteringer som jeg i skrivende stund ikke helt vet hva skal brukes til, og et par refleksbånd, en tube god håndkrem, et halvt ark med sånne knotter som skal brukes under kjøkkenstolene, en pakke Zyrtec i tilfelle alvorlige insektsbitt, en pakke sinktyggegummi mot dårlig ånde og en pakke fargerike tusjer.

Trolig er det meste av dette tømt ut av den lille kofferten min etter en reise. Eller mer sannsynlig: Like foran en ny reise der jeg ikke trengte noen av disse remedier fra forrige tur. At det også ligger en rull med tape, tre hårspenner og en liten pose spiker samt en fyrstikkeske i samme plastkassen, gidder jeg nesten ikke nevne. Og jeg innser at logikken er fullstendig frynsete: Hvorfor skulle jeg tatt med møbelknotter til kjøkkenstolene ut på tur?

Men i dag, altså, skal alt dette endre seg. I dag er plastboksenes tid over, uten at jeg helt kan se hvordan, for jeg bor i et gammelt hus med begrenset plass i skapene og enda færre kommoder og hyller.

Derfor tenker jeg at jeg skal angripe verden med ny metodikk. Fra i dag av skal alle de samme tingene ligge sammen med sine egne bekjente. Altså pass og vaksinasjonsattest sammen med hverandre og sammen med de andre livsviktige greiene, fyrstikker sammen med andre fyrstikker, den lille lommelykta alltid i kofferten, for man vet jo aldri om man bor på et hotell der strømmen går om natta, eller om man skal legge kveldsturen hjem gjennom strøk som mangler gatelys eller man har fått en flis i fingeren og trenger ekstra lys for å pirke den ut.

Pinsetten ligger forøvrig alltid i håndveska. Det er forbundet med dødsstraff å legge den andre steder.

Jeg har også visse regler for hvor mobilen kan legges. Bare på høyre kjøkkenbenk, aldri på venstre. Og det er ikke lov å legge den på badet, selv om toppen av vaskemaskinen kan friste med sin store hvite flate, i hvert fall når den ikke er dekket av en stabel nybrettede, rene håndklær og en liten skål med små shampoflasker og såpestykker. Disse som man tar med hjem fra hotellrommet, men aldri får brukt hjemme for der har jeg sånne såpedispensere både på kjøkkenet, i dusjen og på badeservanten, må vite. Mobilen skal heller aldri ligge i vinduskarmen, for jeg må ikke tekste mens jeg vanner blomster og så legge den fra meg mellom blomsterpottene. For da finner jeg den ikke igjen før uka etter når grønnplantene på nytt roper etter vann.

Joda, jeg har noen ganger sprunget opp til yngstesønnen min og bedt han ringe meg om noen minutter så jeg hører hvor den ligger. Hvis den ikke er skrudd på lydløs, da. Eller hvis batteriet er blitt flatt i mellomtida. For det blir jo sånne mobilbatterier bare du snur deg. Jeg har en ladeledning i bilen - det hadde jeg i hvert fall i forrige uke - og én på kontoret som står fastkoblet til pc'en. Våg ikke å fjerne den!

" - for man vet jo aldri om man bor på et hotell der strømmen går om natta, eller om man skal legge kveldsturen hjem gjennom strøk som mangler gatelys


Og så har jeg et par sånne fikse, små ladere som kan lades på forhånd og kobles til mobilen når du sitter på flyplassen på Gardermoen og går fri for strøm og bare har billetten digitalt lagret som melding i mobilen. Men den laderen bør være oppladet før du reiser, sant - og så må du ha med deg ladeledningen! Dessuten må du vite hvor den er, når du pakker. Sånn like før du drar. Og du må for all del ikke legge den i bunnen av kofferten og så sende bagasjen separat.

Men det viktigste er jo å vite hvor den helsikes laderen befinner seg hjemme, før du reiser, ikke sant? Aner ikke. Tror muligens ikke jeg har sjekket i den gjennomsiktige plastboksen som står på pulten på hjemmekontoret mitt? Men jeg mener jeg så den i går. Et eller annet sted.

tirsdag 15. mars 2016

KOLLEKTIVREISE


Ingen ting som bussen, altså! Strikketøy, lesestoff, musikk på øret samt kaffe og vafler fra buss-oppholdet i Bjerkvik på vei hjem fra Narvik og Vinterfestuka 2016. Nyter å ikke kjøre sjøl, selv om det tar lengre tid. Fire og en halv time på veien, men med lave skuldre på vinterføret. Fin helg! 

KONSERTOPPLEVELSE

Fikk oppleve en flott konsert under Vinterfestuka 2016 i Narvik i helga, med sopran Isa Katharina Gerickte og MiNensemblet i Narvik - det står for Musikk i Nordland. 
Alle sangene fra førkrigstida i Berlin mellom 30-40 tallet, til slutt knyttet elegant opp mot krigen i Narvik. Jeg elsker konserter og "live music". Dette var verd hele turen med buss til Narvik og tilbake igjen!

tirsdag 8. mars 2016

KVINNEDAGER HELE ÅRET


Trenger vi ikke kvinnedagen, sier du? 

Du har nok ikke fulgt med i timen, kan det se ut som. Her er litt statistikk, og den er ikke oppmuntrende:

70% av verdens fattige er kvinner. Kvinner gjør 60 % av verdens arbeid, men tjener bare 10 % av inntektene. 

Kvinner eier 1 % av all eiendom i verden. 

70 % av barn uten skolegang er jenter. 

Hver sjuende jente i fattige land giftes bort før de fyller 15 år. Hver fjerde jente i fattige land blir mamma før hun fyller 18 år. 

Menn har fem ganger så mye makt som kvinner – bare 18.4 % av parlamentarikere er kvinner. 

Over hele verden har kvinner mindre makt, mindre innflytelse, mindre penger og mindre utdanning enn menn. 

Det kan se ut som om vi trenger kvinnedager hele året, spør du meg. 
Kilde: FN-sambandet og Care

DAMEAVDELINGEN HAR 20 ÅRS JUBILEUM

Til høsten er det 20 år siden vi i NRK Troms produserte kjempemorsomme program med seks snakksalige damer i studio, - nå planlegger vi å møtes igjen, alle damene.

Dameavdelingen var bare DEN gjengen med spreke jenter, nå alle 20 år eldre. Hvordan blir det å treffes igjen?

Selv var jeg producer på direktesendingene, og det var litt av en jobb i seg selv, med så mange taletrengte på én og samme gang. Men dyktig ledet av Ann Karina Sogge som dirigerte samtalen med klar hånd og kjappe kommentarer og spørsmål. Mye latter var det óg. Veldig mye latter.

Det var ei fin tid. Mimre, mimre. En smakebit på programmene kan du finne her.

onsdag 2. mars 2016

GRØNN GLEDE

I tillegg til å begynne å fotografere igjen, er jeg på en grønn bølge. Smoothie til frokost er blitt et must. Jeg deler daglige innfall på matbloggen min, MATFRONT. Sjekk lenken til bloggen her

I dag laget jeg min grønne drink med avokado, fennikel, selleristang, en halv lime, utspedd usøtet eplesaft og fersk ingefær.Den ble kjempegod, rett og slett.

Men det er fint å bli inspirert på nettet, så dette bildet har jeg lånt hos bloggen The Organic Dietitian som du finner her. Sjekk ut de grønne mulighetene. Sunt og godt. Og: Nyt våren!


mandag 29. februar 2016

FOTOJAKT PÅ EI SANDSTRAND














VAKRE LOFOTEN

Lofoten er vakkert! Mildt sagt. Høye fjell, høy himmel, fersk skrei og et vinterkaldt sommerhus som trengte tilsyn av både elektriker og rørlegger.

Men best av alt, vandring i fjæra med motiver i kameralinsa. Deilige dager uten krav, krim om kveldene og kjøreturer både til Leknes og til Reine, langt der ute i vest.

Takk til gode vertinne Astrid for fine dager i februar.

lørdag 13. februar 2016

REISEGLEDE

Jeg skal begynne å skrive igjen, jeg lover meg selv det, her og nå. Savner bloggene mine, fordypningen - og ser at facebook stjeler for mye initiativ, og at ting ender der i kortform, ikke her.

Snart tar vi løs på fotosafari i Lofoten, to damer på farta mot den ytterste, nøkne Lofotodden. Det skal vel bli bra, tenker jeg, også for bloggen. Med Hurtigruta til Sortland, så kjører vi sørover derfra. Her er et hurtigrute-snap-shot fra forrige tur med Hurtigruta, på strekninga sør for Finnsnes, kjente trakter fra gamle dager: Russevåg. Får ikke tatt noe bilde derfra denne gangen, vi passerer midt på natta.

Men enn så lenge: Bare å glede seg til reisa! Det er også en glede.