BENAZIR BHUTTO

Benazir Bhuttos død er et sjokk og ei tragedie. Hennes død er et stort tap og ei særlig sorg for pakistanske kvinner, skriver avisene. Slik jeg ser det, er det et stort tap for alle oss som gjerne vil ha flere kvinner inn i ledende posisjoner, både nasjonalt og på verdensbasis. Benazir Bhutto ble 54 år og kunne snart blitt Pakistans nye statsoverhode. Hun var den første kvinnelige regjeringssjef i et muslimsk land, som statsminister mellom 1988-90 og 1993-97.

Mange har trukket fram likhetstrekk med andre politiske mord. Sjøl tenker jeg tilbake på den gangen John Lennon ble drept. Begge er de mennesker med stor symbolverdi for verden, - Lennon med sitt budskap om fred, Benazir Bhutto med sitt mot og sitt engasjement for modernisering i den muslimske verden.

KLIMA - HVA SKJER?

Boka til Ole Mathismoen, Klima, hva skjer, ligger på sengekanten. Jeg leser litt hver dag. Det er et påkosta verk med klar melding om at vi bør handle nå.

Han har hatt støtte fra sin arbeidsgiver Aftenposten i arbeidet med boka, som har eksempler og illustrasjoner fra hele verden. Den er litt for svær og kompakt etter min smak, ligner mer på ei coffeetablebok enn et hendig arbeidsredskap. Men dette er også mi eneste innvending! Jeg er imponert over både innhold og presentasjon.

Ei bok til å lese og lære av - med noe for alle.

Komm. dir. Gunn Sissel Jaklin ved Norsk Polarinstitutt kommenterer boka slik:
Mathismoens klimabok er en nøktern, velskrevet fremstilling av til dels meget kompliserte problemstillinger og sammenhenger. Her er forskernes rapporter sammenstilt og referert i et lett forståelig språk, og de fremste kilder er brukt. Aller mest støtter han seg på FNs klimapanels rapporter (IPCC), men også den nyere UNEP-rapporten Global Outlook for Ice & Snow, som ble lagt frem under Verdens miljøverndag i Tromsø i sommer, og publikasjoner fra nasjonale miljøer er benyttet. Klimaboken er dermed et høyst oppdatert dokument.

I VG Helg skriver journalist Anders Giæver om årets ord og levner ingen tvil om at det som betegner 2007 er ordet klima-. La oss håpe 2008 blir et år fullt av klima-handling, ikke bare ord.
Det er på høy tid.

STILLE

Den beste dagen i jula er første juledag, å våkne i et hus der alle sover. Slippe ut kattene og la bikkja morgenlufte seg. Sitte ved kjøkkenbordet med en kopp kaffe, ei skive loff med kald ribbe og et tynt lag fransk Dijonsennep.

Ikke noe mer.

Lese siste nummer av et behagelig julefritt nummer av Klassekampen og bla i tegneseriene som ligger ennå uleste på kjøkkenstolen. Har fått 100m2 regnskog i julegave, smil, - og en stabel gode hilsner fra fjern og nær.

I tillegg har det kommet snø. Det er kaldt og hvitt i verden.
Kan jeg ønske meg mer, akkurat nå?

44 MILLIARDER BRUKT TIL NORSK JULEFEIRING

Julehandelen er over. Handelsstanden kan lene seg fornøyd tilbake. Denne måneden har handleglade nordmenn igjen sørget for rekordforbruk. Vi har svidd av 44 milliarder kroner i desember. Dette er 60 prosent mer enn i samme periode i 2002, skriver Dagbladet.

Vi handler for over 40 prosent mer i desember enn ellers i året, og vi bruker mest på mat og drikke. I år er det kjøpt julemat for 17 milliarder kroner. I tillegg har vi handlet vin og sprit for et par milliarder kroner, eller dobbelt så mye som gjennomsnittet ellers i året.

Dessuten har det vært ei økning i låneopptak, og det øker handelen, sier forbruksforsker Elling Borgeraas fra Statens institutt for forbruksforskning til Aftenposten.

Tross rekordforbruk skal ikke nordmenn gå inn i julefeiringa med dårlig samvittighet, sier SIFO-forskeren.

- Når folk flest får råd til å kjøpe det et lite mindretall tidligere kunne, så kommer moraliseringen. Jeg synes at folk skal ha julen i fred, og vi behøver ikke skape dårlig samvittighet ved å fortelle folk at de kjøper for mye. Folk kan kose seg med god samvittighet. Det fortjener de, sier Borgeraas til Aftenposten.

Fortjener vi det? Jeg er ikke enig. Er du?

GOD JUL

Det er godt med ei feiring midt på vinteren. Det er ikke bare en kristen tradisjon, man holdt midtvintersblot, lenge før kristendommens inntog her til lands. Det beste er kanskje pausen, roen og stearinlysene, tida til å lese og være i lag. Gå ut å treffe kjente, hente seg inn.

Det verste er kanskje ensomheten for dem som ikke er på innsida, de som har det vondt og ikke har noen familie å dele med, - og de som ikke har penger til å delta på kjøpefesten og lir under det.

Personlig syns jeg at kirka burde avlyse julefeiringa i den formen som den nå har fått. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det stresset og kjøpepresset som vi omgir oss med i den rike verden, ligner på noe som har med det kristne budskapet å gjøre. Med vår livsstil, vår forsøpling og vår rikdom har vi vel, - i likhet med kamelen, - et problem med å komme gjennom nåløyet og inn i gudsriket? Det er kanskje derfor folk stresser så jævlig?

La nå ikke dette ødelegge den gode gleden. Vi trenger en pause i hverdagen. Vi trenger en fest av og til. Så får vi knytte nevene etter dette, å ta et tak for verden.

Jeg har gitt ei geit, et par myggnetting og noen trær. Sånn i avlat. Det hjelper kanskje ikke noe særlig. Men det er vel tross alt bedre å tenne et lite lys, enn å forbanne mørket? Eller er det ikke?

GAVER MED MENING. GI EI GEIT!

Dette er et bra tiltak for dem som har kjøpepresset og julestria opp i halsen.
I år har jeg gitt ei geit!

Det føles kjempebra og er en super gave til sønnen min og til verden. Vi har meldt oss ut av julekjøret, og jeg syns kampanjene om å gi bort noe til dem som virkelig trenger det, er flotte.

Vi, de rike, trenger ikke julegaver: Vi feirer jo bokstavelig talt jul hele året.

Her er begrunnelsen for å gi bort geita:
Geiter har en positiv effekt på samfunn i fattige land. Når en familie får ei geit, og naboen også får ei geit, blir det fort mange flere geiter i nabolaget! Plutselig har samfunnet tilgang til både fersk melk og saftig geitekjøtt. For ikke å nevne ubegrenset tilgang til gjødsel.

250 kroner er nok til å kjøpe en geit til en fattig familie. De får et levebrød. Geiter gir mat og drikke, og i Kirkens Nødhjelps prosjekter avtales det at den første geitekillingen som fødes, skal gis bort til naboene i landsbyen. Slik kan enda en familie få et levebrød. Ei geit skaper en rekke positive ringvirkninger for et fattig lokalsamfunn!

Her er noen linker til Flyktningehjelpen, Kirkens nødhjelp eller Utviklingsfondet.

Selvfølgelig gir jeg bort noen smågaver, og vi spiser ribbe som folk flest. Men vi har lagt julestresset på hylla, og håper mange flere enn oss syns dette er langt mer meningsfylt enn den øredøvende kjøpefesten som larmer rundt ørene våre.

Jeg tror ikke at små gaver endrer verden. Jeg tror på store, politiske omveltninger, og jeg tror at våre holdninger må endre seg paralelt. En taxisjåfør sa det veldig flott: Det er godt at nordmenn bare utgjør to promille av verdens befolkning. Hvordan skulle det sett ut hvis flere tok for seg, sånn som vi gjør?

En ubehagelig sannhet

Nettstedet til årets Nobelprisvinner Al Gores An Inkonvenient Truth finner du her. Se trailer her og unn deg gjerne å se selve filmen, dersom du ikke allerede har gjort det.

Det haster, spør du meg.

Det samme mener FNs klimapanel med sine 2500 forskere.
Må jeg si mer?

Kan kjendisene redde verden - ?

Neppe. Likevel tror jeg personlig på effekten av å samle dem med musikk kobla til alvorlige budskap slik som Nobelkonserten nå, 46664 Mandela-konsertene eller Band Aid.

- Det ville være trist hvis kjendisene skulle redde verden, men takk Gud for at Uma Thurman og Kevin Spacey er her, sa Annie Lennox på Nobelpressekonferansen i går. Hun er min persolige favoritt, og jeg er styrket i mi oppfatning av henne etter å ha produsert fjernsynsdebatten om HIV/AIDS fra Tromsø i 2005, - og til og med fått ta henne i hånda etterpå (med dårlig skjult stolthet, her!) På Nobelpriskonserten framstår hun som kjempeseriøs og usminka, det er flott å se i en verden der dop, fest, glam og skilsmisser er hovedinntrykket når vi ser kjendiser i media.

Tror jeg på ei holdningsendring i den rike verden på grunn av klimakrisen? Nei.

Men alle monner drar. Og det er hevet over tvil at kjendiser har stor innflytelse på oss vanlige mennsker når de framstår uten glamorøst skjold og snakker alvor. Eller synger. Som Annie Lennox gjorde da hun avslutta Nobelprisutdelingen til Al Gore og FNs internasjonale klimapanel med en sin glitrende Sweet Dreams. Sekser til Lennox her.

Du kan lese mer om denne spesielle artisten på Wikipedia eller på Lennox stilige hjemmeside . I have been intrigued by the poetic power of words ever since I can remember, skriver hun, og trekker fram Joni Mitchell som en av sine store forbilder.

Enjoy singing, sier Lennox. But most of all, get involved!

Bildet av Annie er tatt under pressekonferansen av Paul Weaver i TV2.

SISTE KIRUNATUR I ÅR

Endelig hjemme etter siste intervju- og fotorunde i Kiruna. Har gjort meg kjent i byen, og illustrerer her med et lite stykke klokketårn fra byens vakre kirke sia det nærmer seg jul. Håper nå på konsentrasjon til å kunne formulere ut et startmanus for ei bok om flytting av byen og om denne rike jernmalmforekomsten under Kiruna som fascinerer meg stadig mer.

I Kiruna er jernbaneverk og veivesen i ferd med å utvikle planer for å flytte mellomriksvei E10 og jernbanetraseen, samtidig starter prosessen med å flytte deler av bykjernen nord-vestover, i retning fjellet Luossavaara der det nye bysenteret skal plasseres. Prosessen er planlagt å vare de neste 30 årene, mens LKAB driver stadig mer malm ut av malmfeltet som ligger i et skrått plan inn under bysentrum.

Sprekkdannelsen i marka nærmer seg bebodde strøk, - og enkelte boligfelt, vei og jernbane må være flyttet innen 2013, så det begynner å haste. Ett av de store spørsmålene er om byens store 60-talls rådhus, Stadshuset, også skal tas med på flyttelasset. Det blir i så fall en gedigen flytteprosess som må gjennomføres før 2023.

Hangen til - 2

For alle de som har kikka på bloggen tidligere: Her er noen smakebiter.

Hangen til -

Sitter i mørket på teateret: klikk, klikk. Tar interessante bilder på mobiltelefonen, bare for å komme hjem og ikke finne koblingsledninga mellom mobil og pc. Pokker! Typisk!

Får derfor ikke illustrert bloggen min med bilder fra forestillinga. Men la nå ikke det ødelegge en fin opplevelse! For dette ligner litt på tematikken i Hangen til , syns jeg: Vi flyter rundt i denne nokså kompliserte tilværelsen og finner ikke alltid steder å koble oss på. Det er ikke så lett å finne det man leiter etter. Og det er slett ikke sikkert at den som leiter, finner.

Hangen til er et flott stykke fysisk, visuelt teater, en kollage mellom mennesker, kosmos, tekster, kjøleskap og kaffekopper. Vakre kvinner på leiting etter en plass i livet. Men skinnet bedrar, de er slett ikke kvinner, alle - selv om de er vakre nok.

Poeten Morten Wintervold sitter off stage og improviserer tekster på lerretet bak. Vi er inne i opplevelsen, samtlige, i en performance der skuespillerne opptrer midt i blant oss. Musikk, lys, tekst og lydkulisser pakker oss inn i samme verden, og de befinner seg tett på oss i publikum, mens de sleper rundt på hverandre, puster, peser, søler med kaffen og fikser på sine utrolig lekre kreasjoner av noen kjoler.

Jeg likte Hangen til. Kjøle/fryseskapet brukt som slagverk, var en opplevelse! Dette er et spennende, multinasjonalt prosjekt som kunne vært vist hvor om helst i verden. Jeg ble betatt, - er glad jeg har spart noen fotoinntrykk av denne kvelden til seinere en gang. De ligger inne i mobiltelefonen min. På digitalisert form. Ett eller annet sted. Og en dag finner jeg kanskje den jævla ledninga...

Heia Ersfjorden!

Denne fredagskvelden i november ble allsidig: Dro til Ersfjorden for å presentere antologien til Nordnorsk Forfatterlag. I regi av Ersfjorden Utviklingslag møttes et hundretalls mennesker til kultur og debatt, med opplesninger fra Helt øverst bak havet og en flott innledning av Morten A. Strøksnes som har skrevet boka Hva skjer i Nord-Norge. Annen utgave, på sett og vis :-)

Strøksnes innledet med mange interessante synspunkter fra boka si. Men mitt inntrykk av kvelden reflekteres best av konferansier Annikken Annexstad som slo fast at Ersfjorden med dette arrangementet profilererer seg som ei bygd i forkant av utviklinga. Dette sier jeg meg enig i. Med kunstinnstallasjoner, kulturutrykk, debatt, vafler og stort oppmøte fra bygda, ble dette en spesiell kveld - ikke minst fordi skolen i Ersfjorden har en fantastisk klatrevegg som gir bakgrunn for det visuelle inntrykket.

Litt mer om boka til Strøksnes. Her er omtalen som Skjalg Fjellheim ga i Avisa Nordlys. Og minst like interessant er omtalen i Dagbladet, om boka med samme navn som Ottar Brox' velkjente verk som kom allerede på 60-tallet. En av kritikerne uttrykker seg slik:

"Der Brox, i hvert fall i dag, fortoner seg som en reaksjonær romantiker, framstår Strøksnes som nøktern i sitt syn på «mulighetenes landsdel». Her finnes ingen nostalgi og lite ideologisk slagside, smått med nedlatenhet og null stakkarsliggjøring".Og videre:

"Der Brox slo et slag for en utrydningstruet type, fiskerbonden, er Strøksnes mer opptatt av å utforske hvordan små, fraflytningstruede samfunn kan bli attraktive ved å satse på «innovasjon, sammensmeltning, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur". Resten av artikkelen kan du lese her.

For meg er oppsummeringa at Ersfjorden Utviklingslag framstår som friskt og innovativt, - ikke bare på grunn av sine innledere og spenstig program, men også fordi de klarer å samle så mye folk på en fredagskveld - i konkurranse med fjernsynsklassikere som Nytt på nytt og Grossvold.

Gratulerer!

Forfattertreff

Har vært på forfattertreff på Verdensteatret Kafé i Tromsø, en opplevelse i særklasse: Lun stemning, stilig videoprojeksjon av tekstene på ene kortveggen, korte og spenstige opplesninger av Endre Lund Eriksen, Morten Wintervold, Ellisiv Lindvist og Jens K Styve som presenterte sine nye utgivelser. Og så var det musikk, nemlig progrock, slik som hovedpersonen i Jens K Styves roman, Ove Kvamme, liker den.

Eksempler på den progressive rocken ble framført av ei midlertidig sammensatt gruppe musikere under ledelse av Gaute Barlindhaug, som spilte tre kremlåter av King Crimson, Led Zeppelin og Jethro Tull. Jeg nevner i fleng 21.th Century Schizoid Man, Stairway to Heaven og Aqualung for dem med spesiell interesse. Og for oss som var unge på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet, var dette eventyrlig, - ikke minst fordi låtene ble fremført på instrumenter som trekkspill, blokkfløyte, reiseradio etc. En opplevelse, intet mindre.

For ikke å henfalle helt til musikalske drømmer om fortida, nevner jeg de fire bøkene som samtlige er verd et bekjentskap. Det er også verd å merke seg at forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø skaper gode skribenter. Gaveidéer for en hver smak:

Pitbull-Terje blir ond/Endre Lund Eriksen på Aschehoug forlag,

Nytt kull på voksenopplæringa/Morten Wintervold,
Alt jeg skriver er sant/Ellisiv Lindkvist,

Eg, Ove Kvamme/Jens K Styve, - alle tre sistnevnte på Damm forlag.

Vedlegger et lite stykke visuell opplevelse jeg oppfanget i løpet av kvelden, en ung lytter som leser fra Nytt kull på voksenoppæringa. Hun er kanskje en av de nye elevene.

For meg var dette en type opplesningsarrangement som får meg til å beklage at ikke terningen har 7 sider. Dette sto til sju, og forteller mest av alt at litterær presentasjon krever fornyelse.

Den type opplesning som jeg opplevde under Nordnorsk bokdag på Finnsnes kvelden før, har nok utspilt sin rolle. Der ble 17 forfattere dratt på scenen for å lese i løpet av noen knappe timer. Dette blir for knapt og ensformig, og er nok en presentasjonsform som nå går ut på dato. Nordnorsk bokdag på Finnsnes var en hederlig samling forfattere i et røft lokale, Kaffen Klar, beliggende i det nye kaiskuret. Men det blir etterhvert for langdrygt med så mye lesing - og gir neppe hver enkelt forfatter den oppmerksomhet de burde fått. Som opplesningsarrangement har nok denne formen for litterær presentasjon utspilt sin rolle. Det bør arrangøren, Norsk Forfattersentrum, merke seg.

Deep Forest

Vil gjerne skrive om musikk, og nøler ikke et sekund med å anbefale Deep Forest sin første CD med orginalopptak fra den afrikanske jungelen som er bearbeidet med lydpålegg og rytmer på en helt spesiell måte. Deep Forest har gjort flere CD'er, men for meg er fortsatt denne i særklasse. Les mer om denne World Music electronica-gruppa her

På nettet finnes bl a smakebiter på remix'en av Sweet Lullaby som er en av de helt store kuttene på den første CD'en som kom i 1992. Du finner mye om Deep Forest på Wikipedia som skriver at den prisbelønte Boheme fra 1996 er den beste skiva. Jeg er svak for dem alle, og nevner gjerne det seinere albumet Comparsa som det også svinger av. Anbefales!

Det er mange gode grunner for å kjøpe denne musikken:

A percentage of proceeds from Deep Forest's debut album sales went to the Pygmy Fund, set up to aid Zaire's pygmies in the transition from nomadic to agrarian subsistence, and to provide appropriate health care. A portion of the proceeds from 'Boheme' go to the Gyoörgy Martin Foundation, which aids in protecting the Romany (Gypsy) culture of Hungary.

Deep Forest also actively supports the Sana Madagascar Association starting with 'Comparsa'. "The aim of the Sana Madagascar Association is to contribute protecting the environment, to collect instruments and precious recordings in order to allow the Malgasy man to save his culture, his nature and his traditional music.

Hjemme igjen. Hurra.

Ingenting er som å komme hjem. Fløy fra Kiruna med Barents Airlink, og så den fjellrike grensa av Norge vokse fram i horisonten.

Ingenting er som å komme hjem. Særlig ikke i sånt vær.

Vann. Skog. Malm. Og avstand.

Etter Stockholm, går veien mot nord. Nordbotten er Sveriges naturresurrsleverandør, med sitt tømmer, sin vannkraft og sine mineraler. Og sine lange avstander.

Jeg får samme opplevelse som hjemme i Nord-Norge: Nordbotten er sentral i verden, men marginalisert i forhold til den offentlige definisjonen av viktighet. Det er ingen tvil om at jeg er i en av Sveriges sentrale områder hva angår kraft og industri. Og samtidig midt i ensomheten.

Kjører med buss fra Øverkalix og Barents Litterature Center, BLC, der jeg bor, - og ned til Luleå. Snøen er akkurat kommet. Vi er i den årstida som på samisk betegnes som høstvinteren. Og det er kaldt i det indre av Nord-Sverige. Kaldt og vakkert.

Litt mer om Barents Litterature Center, BLC: Dette er en unik mulighet for forfattere på Nordkalotten til å bo og konsentrere seg om sin skriving. Man treffer folk fra andre deler av Nordkalotten og har ro til å konsentrere seg om å jobbe. For selve Øverkalix er lite, og byr ikke på så mange fristelser. Men BLC holder til i den gamle prestegården og er et svært vakkert hus: http://www.barlitcen.se/

Industrieventyr i nord

I helga var jeg på Teknikens Hus i Luleå, et moderne Science Center som beskriver Nordbotten i miniatyr: Med gruver, vannkraft, jernbane, stålproduksjon og romfartsaktivitet. Stedet er ment for vitelystne elever og lærere i alle aldre, og man kan benytte all apparatur og utforske hvordan teknikken fungerer. Jeg brukte tida på å sprenge ut jernmalm fra en gruvegang, transportere den ut av gruva og se den vel gjennom prosessen fram til ferdig stål! Her måtte jeg sende pellets til smelteovnen, tilsette koks, - som er karbon eller kull, C, i rein form, - og kalkstein, og sørge for tilstrekkelig høy temperatur før stålet kunne valses ut i andre enden av produksjonskjeden. http://www.teknikenshus.se/

Jada. Kanskje er jeg barnslig :-) Men det føltes godt å ha denne ferske kunnskapen med seg, da jeg stilte på LKABs metallurgiske forskningslaboratorium neste dag. Der diskuterte vi stålproduksjon og miljø, og jeg fikk se LKABs eksperimentelle smelteovn i funksjon.

Det utføres viktig, industriell forskning på det skandinaviske forskningslaboratoriet Mefos i Luleå, som LKAB samarbeider med. Vi brukte mye tid på å diskutere framtidige løsninger på CO2-utslipp fra industrien, og nye metoder for moderne stålproduksjon. Her er nettsiden til Mefos: http://www.mefos.se/

På industriområdet ved siden av ligger SSAB, Svenskt Stål AB, som er Sveriges største produsent av stål. Her aner man dimensjonene når stål produseres i virkeligheten. Den svarte kolossen til høyre i bildet er selve smelteovnen. Dette ble tilsammen et kjempeinteressant besøk, som viste meg hva som skjer med noe av malmen som taes ut fra fjellene i Lappland.

Hoveddelen av LKABs malm fra Kiruna går med jernbanen til Narvik og sendes derfra til stålverk på kontinentet, mens malmen fra Gällivare transporteres til Luleå og går inn i svensk og finsk stålverksproduksjon.Vil du lese mer om det som skjer i LKAB, finner du dem her: http://www.lkab.com/

Sverige neste

Gjør meg klar for ny Sverigestur. Etter tre besøk i Kiruna dette året, går turen nå til Stockholm og Luleå. I Stockholm skal jeg møte arkitekten som har designet planene om det Det Nya Kiruna for LKAB, ideen om en ny anlagt bykjerne mot nordvest, ettersom en del av det gamle Kiruna sentrum nå må flyttes. Gruveselskapet LKAB skal drive ut malm under store områder med bebyggelse, og dette er mitt hovedfokus denne høsten. Les mer om saken i siste nummer av Nordnorsk Magasin http://www.nordnorsk-magasin.no/ der jeg har skrevet en stor artikkel om Byen i bevegelse.

Siden går turen til Luleå der jeg skal besøke Teknikens Hus og lære meg mer om industriproduksjon, foredling av jernmalm og prosesser knyttet opp mot stålindustrien i verden. Til slutt skal det bli bok av dette. Håper jeg! For flytting av Kiruna er en interessant prosess som tiltrekker seg oppmerksomhet fra en hel verden.

Her ser du et bilde jeg tok i Kiruna i høst, der en av de store nye sprekkene eter seg vei gjennom landskapet. Bak ser du nåværende jernbanelinje og de karakteristiske høyhusene til arkitekten Ralph Erskin som er en del av Kirunas sky-line.

Vallas tale på Svarte Natta

Så var journalistkonferansen i gang. Godt besøkt også i år. Dessverre uteble klimaforsker Pål Prestrud fra Svarte Natta på grunn av sjukdom, så jeg fikk ikke det klimainnlegget jeg hadde håpet på. Men Gerd-Liv Valla kom, og ble tatt vel imot av journalistene. Du kan lese mer om innlegget og mottagelsen hun fikk her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2070068.ece

Reisemusikk

Ettersom jeg nettopp har landet etter flytur opp fra Oslo, tar jeg med litt om reisemusikken min i dag, nemlig albumet Tour de France med gruppa Kraftwerk som jeg ikke nøler et øyeblikk med å anbefale! Å sitte på flybuss gjennom tåkelandskap i retning Gardermoen med Tour de France på full guffe i mp3-spilleren er deilig. Intet mindre.

Du kan laste ned en smakebit fra nettsida deres, og dette er klassisk Kraftwerk, helt på høyde med den gamle klassikeren Trans-Europe Express og vel verd et bekjentskap.

http://www.astralwerks.com/kraftwerk/default_TDF.html

Jeg innrømmer gjerne at jeg har vært svak for Kraftwerk siden tidlig på 80-tallet, og jeg syns det er heftig at de produserer musikk etter å ha fungert som gruppe i over 35 år. Disse gutta har vært forløpere til retninger som synthpop, electro, tecno og house. Og de holder koken.

Det er en trøst på dager da man føler seg utgammel. Ha ei fin helg!

Svarte Natta

I kveld, fredag 26. oktober, starter Svarte Natta, Nordnorsk Mediekonferanse, for fjerde gang i Tromsø. Som om vi ikke har sett og hørt nok av og om Gerd-Liv Valla denne uka, stiller hun i Tromsø i morgen, med forelesning som avslutning på konferansens først dag. Før det, er nettjournalistikk, miljøjournalistikk og kildenettverk på Facebook noen av temaene som skal belyses.

Mest av alt gleder jeg meg til å høre forelesningen om klima fra Pål Prestrud, direktøren i Cicero, selv om jeg både har hørt og intervjuet Pål flere ganger før. Denne problematikken blir bare mer og mer aktuell. Cicero, Senter for klima og miljø, finner du på: http://www.cicero.uio.no/home/ og de har veldig masse bra undervisningsstoff, plansjer og aktuelle oversikter.

Flere hundre journalister og redaktører deltar på Nordnorges største mediakonferanse, og programmet finner du på nettsida til Svarte Natta http://www.svartenatta.no/

Dette er et flott tiltak som journalistene i landsdelen setter stor pris på. De fleste gleder seg i lang tid til konferansen, som gir anledning til å diskutere en rekke større og mindre problemstillinger med kollegaer som man ellers sjelden ser. Lørdagskvelden deles Svarte Nattaprisen ut, og det blir kanskje en svingom eller to etter festmiddagen utpå kvelden.

Boklansering i Oslo

Er på vei til lansering av ny bok i Oslo, det er Nordnorsk Forfatterlags nye antologi, Helt øverst bak havet, som skal presenteres for et mulig Oslopublikum.

En del av forfatterne stiller for å lese, og jeg skal presentere dem. Dette gleder jeg meg til, det er stas å skulle presentere boka til forfatterlaget i det fine, nye Litteraturhuset i Oslo. Et sånt sted skulle vi hatt flere plasser, for eksempel her i Tromsø: med kafé, bokhandel, tidsskriftkrok, kontorplasser og flere scener for opplesning.

Boka Helt øverst bak havet er en del av Nordnorsk Forfatterlags 35 års jubileum. Laget ble opprettet i 1972 av radikale nordnorske forfattere som ikke ville ha Norge inn i EU, som den gangen het EEC. Laget ble stiftet på Kjerringøy, og du kan lese mer om NnF her: http://www.nordnorskforfatterlag.no

Blogger Buzz: Environmental Blog Roundup

Her er litt av hvert å titte på for den som er interessert i klima og miljøblogger:
Blogger Buzz: Environmental Blog Roundup

Arktis utfordrer

Arktis utfordrer. Og det er nettopp dette som har vært tema for forelesningene mine på turnéen nå i midten av oktober. Over hundre elever på videregående i Narvik, på Leknes, i Kabelvåg, Svolvær og på Melbu, samt en par håndfull lærere, har hørt og sett mitt 45 minutters tettpakkede powerpointprogram med bilder fra Svalbard og NV-Russland, bygd over boka mi med samme navn.

Har snakket om miljøgifter og klimaendringer, og merker meg at de særlig henger på når de får nærbilder av den flotte seldama mi, på isen utenfor Ny Ålesund, og når de ser bildet av den kanadiske forskeren Kit Kovacs med en selunge på fanget. Levende dyr er bra motiv, for det skaper forhåpentligvis en identifikasjon.

Jeg forteller dem om turen med zodiac ut på isen der fotograf i NRK, Torbjørn Krane, filmer - mens jeg tar bilder med mitt eget kamera. Og vi kommer så nært at jeg nesten kan ta på henne.

Hun nyter den varme sola og snøfter bare av vårt nærvær, har ingen angst for oss, men signaliserer med bartene at hun syns vi skal ligge unna isflaket hennes. Et 300-400 kilos dyr i sitt eget frie landskap, det var en STERK opplevelse.

Siden forteller jeg om miljøgiftene som lagres i fettet, og om at arktiske dyr ofte sulter gjennom lange vinterperioder og dermed bryter ned fettsreservene sine. Og så forteller jeg at vi, i likhet med mi flotte sel-venninne, er pattedyr som overfører miljøgiftene gjennom morsmelka til neste generasjon. Dette er ikke særlig hyggelig. Men de lytter, og under denne delen av foredraget er det få som skraper med beina og gjerne vil gå.

Stort inntrykk gjør også synet av kloden vår som henger og dingler ute i verdensrommet, hentet ned fra et nettsted der du kan klikke deg inn på bilder fra ulike satelitter og se hvordan det ser ut her nede hos oss. http://www.fourmilab.ch/earthview/satellite.html

Her får du selvfølgelig et flott inntrykk av isen i Arktis, og det er lettere å forstå at all denne hvite flata fungerer som et speil som reflekterer solstrålene ut i verdensrommet igjen: Og jo mindre is, jo mindre refleksjon. Jo mer svart hav og land som suger til seg solvarmen, desto hurtigere nedsmelting. Enkelt, - og sannsynligvis langt farligere enn vi liker å tenke på. Og derfor stiger temperaturen i Arktis så hurtig, 2-3 ganger raskere enn på resten av kloden.

Scenariet for de neste 100 årene antyder en temperaturøkning på 6-8 grader i Arktis. Dette går jævlig fort!

Skrivekurs

Jeg har gitt mine første skrivekurs, på videregående skoler i Nord-Norge. Det var fantastisk. Ikke minst for meg, fordi jeg fikk så mange glade tilbakemeldinger og fordi det ble skrevet så mange flotte tekster.

Jeg bruker boka til min skrive-guru Natalie Goldberg, Wild Mind, og jobber med å frigjøre kreativitet og skriveglede hos dem som er med. Dessuten snakker vi en masse om skriveprosessen og om å slippe fri fra alle de reglene vi er fullstappet av, og som hindrer den frie flyten fra tankene våre og ut i teksten.

Vi løste en del spennede skriveoppgaver i løpet av de tre timene vi holdt på sammen. En av oppgavene handlet om tematikken rundt nedsmelting og miljø på kloden. Og ungdommene skreiv så håret reiste seg på armene mine. Det ble flotte tekster.

Vi brukte blant annet boka til jounalist Annicken Vargel "50 måter å redde verden på" som inspirasjon.
http://www.jms.no/index.cfm?prodid=94794&tmpl=produkt&back=true



Som utgangspunkt hadde jeg forelest fra mi egen bok om arktiske utfordringer. Å få jobbe med egen innsats etter å ha hørt om elendigheten på kloden er kjempeviktig. Annicken Vargel og jeg har samme utgangspunkt: Det nytter. Du må ikke gi opp. Vi trenger de unges innsats. Mer enn noen gang.

Boka mi finner du her
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1881570&rom=MP

Nobelpris til klimaforkjempere i dag: Godt, godt!

Det er 12. oktober og IPCC og Al Gore har fått Nobels fredspris i dag. Det syns jeg er storartet.

Jeg har et generelt svartsyn når det gjelder klimaendringene, syns det ser ut som om det går feil vei med kloden, og det i et tempo som er urovekkende. La oss håpe at Al Gore, med denne prisen, får en høyere stjerne også i det konservative Amerika, og at alvoret synker inn over statsledere og politikere i verdens mektigste land og største forbrukerstat.

Jeg er på vei ut på turné i videregående skoler i Nordland for å snakke om miljøgifter og klimaproblematikk i Arktis. Nobelprisen kunne ikke kommet mer beleilig når det gjelder å skape aktualitet!

Starter i Narvik mandag - så går turen til Leknes, Svolvær, Kabelvåg, Melbu og Andenes. Kan ikke si annet enn at det skal bli spennende. Nordland fylkesbibliotek har lagt opp ruta, og skjer det noe spennende underveis får det en kommentar her på denne ferske bloggen. Lover!