GOD NATT, BLÅ KLODE

Bildet fant jeg på nettstedet View from Satellite, og valgte satelitten Abrixas. Det er tatt 513 km over 43°19'N 22°5'E.

Med det ønsker jeg samtlige ei vakker, blå natt!

MADAME DE POMPADOUR

Denne boka var bare et eventyr å lese! Etter å ha koblet fortellinga om livet ved det franske hoffet opp mot livet hos den russiske tsarinne Katarina den Store (omtale litt lenger ned på bloggen), må jeg bare fastslå at det fantes tøffe damer før oss, selv om vi har hørt så sørgelig lite om dem!

Her er litt om Madame De Pompadour:

Hun ble født i 1721, het egentlig Jeanne Poisson og var ei kvinne fra det franske borgerskapet. Ved hjelp av sin intelligens, skjønnhet og sine ambisjoner greide hun å komme kong Ludvig 15. så nær at han ble fullstendig forgapt i henne. Dette var trolig veldig gjensidig, i hvert fall i begynnelsen. Da kongen hadde kasta sine øyne på henne, flytta hun fra sin ektemann og inn ved det franske hoffet og ble Ludvigs viktigste elskerinne og førstedame. Hva dronninga syntes om henne, skal være usagt. Hun ble visst knapt nok spurt. Ludvig 15. hadde forøvrig 10 barn med dronninga og 8 utenfor ekteskap, så det var travle tider!

Jeanne fikk så stor innflytelse at det i flere år var hun som i praksis styrte Frankrike. Da hun døde, bare 42 år gammel, var hun kjent over hele Europa som Madame de Pompadour. Og hun er et skikkelig spennende bekjentskap!

Hvordan begge disse kvinnene klarte å leve med menn som hele tida trålet rundt etter ungt lammekjøtt mens de selv ble eldre, er meg uforståelig. Men 1700-tallet var i hvertfall ei spennende tid. Jeg anbefaler både Katarina og Jeanne, uten tvil. Spennende damer!

SPARKIADEN I TROMSØ 2010

En brakstart med suksess. Gjett hvem som vant 2. premie for best pyntet spark? Jeg slår det fast med én gang, så er vi ferdige  med den saken. Med lånt spark, solsikker og andre solgyldne blomster samt litt julebånd og grønn konfetti ble den vårlige sparken min kåret til nummer to i konkurransen! Gavekort på to hundre i tillegg til en kjempehyggelig helaften! Snakker om flaks!

Sparkiaden feira 10-årsjubileum, men dette var min debut. Starta med å sparke ned bakkene til Ølhallen. Der var det varm åpning med masse folk og Jan Arvid Johansen som sang Helge Stangnes-låter for full sal. 

Ølhallen er faktisk verd en omtale som hyggelig selskapslokale.  Enda bedre ble den da damer fikk adgang en gang på slutten av 60-tallet. Før den tid var det bare fiskere, fangstfolk og isbjørn som hadde adgang på denne maskuline møteplassen for folk som kom fra Ishavet. Eller var på vei nordover til overvintring på Svalbard. Disse veggene kan mange gode historier.

Så var det første etappe til Bjørnøygata for kjempehyggelig og knallgod forrett med sjømat og stor eleganse på tallerkenen. 

Artige folk rundt bordet, vanskelig å bryte opp. På veien opp til Jonas Liesgate og hovedrett fikk jeg hyggelig følge, og vi klatra over noen skavler og passerte Steinerskolen opp mot Mellomveien. Der hadde vi flere stopp i møte med andre sparkere, og selv om tida var knapp fram til neste bordsetning, ble det plass til en aldri så liten skarp polsk snaps da vi møtte kjentfolk. 

Kjempegod fiskemat med fersk skrei og reker i form. Nye trivelige folk rundt bordet. Skåltale og diktopplesning fra vertskapet. Mat og kultur, hånd i hånd. Så var det utlevering av nye adresser til alle, og siden jeg var singel-sparker fikk jeg en ikke-så-lang-etappe opp til Nansenveien. 

Opp Røstbakken var ingen spøk! Der fikk jeg se i praksis hva Sparkiaden kan bidra med til Legevakta. Fytterakkern som de kjørte, de som kom nedover! Én nesten-ulykke, men vi klarte akkurat passasjen da to kom rundt svingen midtveis i bakken og nesten passerte over meiene mine så snøspruten sto! Rein galskap. 

Men sikkert kjempemorsomt å kjøre ned, ja! Opp var et slit med så mye god mat i magen, minus 10 grader i lufta og overtrekksbukser og dynejakke. Vel framme ved desserten skiftet jeg til et lettere antrekk som jeg klokelig hadde pakka i ryggsekken sammen med kamera og vin. Lekker rosa fromasjekake og multekrem. Kaffe og noko attåt. Klokka 2400 brøt vi opp og takket for nok et trivelig lag. De andre dro tilbake til Ølhallen på avslutningsfest. 

Det makta jeg ikke. Derimot ble det OL i curling og rødvin hos naboene da jeg kom hjem og parkerte sparken. I seng klokka tre. Snakker om helaften! Neste år skal jeg være vertskap, håper jeg - og har allerede begynt å planlegge. Og glede meg.